Jeg døde fem ganger under UKM.

Jeg, Matilde Wang Brandt, har herved overlevd UKM (Ungdommens Kulturmønstring), lokalmønstringen for Nordstrand. “Dette klarer du Matilde, det er et knøttlite sted, du skal bare henge opp noen bilder, ingen vil legge merke til deg i det hele tatt! Det er bare å holde ut denne ene dagen!” Det var slik jeg febrilsk prøvde å roe ned meg selv, for det at jeg kunne risikere å gå videre var jo selvsagt helt utelukket. Slik gikk det da jeg helt mutters alene, livredd og med femten tusen sommerfugler i magen deltok på UKM!

Etter at skoledagen var slutt løp jeg bokstavlig talt hjem med en halv liter gelŨ i magen. (Har fått dilla, spiser gelŨ hver dag, EHE.) Jeg hadde dårlig tid. Jeg skulle være på Lambertseter Fritidsklubb klokka fire senest, og først måtte jeg hjemom for å dusje, skifte og fikse de siste småtingene. Vel hjemme og like før jeg skal til å løpe ut døra, klarer jeg selvsagt å miste Vindmøllebildet i bakken, så rammen knuser. Supert, Matilde! Nå har du virkelig fått det til! Jeg hiver meg på en buss og løper rundt i byen på jakt etter en eller annen Nille for å kjøpe en ny ramme, før Heidi kjører meg opp til Lambertseter.

Vi finner utrolig nok fram på første forsøk, og jeg går inn. Der blir jeg møtt av en haug med overdrevent hjelpsomme folk, som hjelper meg å henge opp alle bildene. Så er det vare å vente i to timer da, før selve greia begynner. Mens jeg venter babler jeg lenge med Tone i telefonen, før klokka endelig nærmer seg seks og jeg må gå ned i kjellern for å ta bilder av de som skal være på scenen. Etter en lang slosskamp med ISO’en på kamera finner jeg ut at jeg HATER å ta bilder i håpløst belyste kjellere av folk som spiller så høyt at du vibrerer innvendig. Det kjentes ut som hjertet mitt skulle sprenge eller noe. Huff. (Eh. Musikk har liksom aldri vært helt min greie.) Må faktisk innrømme at det var NOE SKUMMELT, så vi overlater herved all slik fotografering til Tone og lar Matilde fortsette å ta harmoniske portretter av søte valper i grønt gress. Jeg synes litt synd på meg selv iblandt.

Bildene jeg tok ble dessuten elendige, så jeg gidder bare ikke legge dem ved.

Timene går og etter en altfor lang stund med surring og venting, har alle deltakerne vist hva de kan, og plutselig, til min store skrekk ber idioten med mikrofonen KUNSTNERNE å komme opp på SCENEN. Kunstnere? Hvilke kunstnere? Det er ikke fyren med tegningen og meg han mener vel ?! I det øyeblikket innser jeg at min siste time er kommet. Jeg blir slept opp på scenen og klarer selvsagt å drite meg loddrett ut. Jeg orker ikke si hvordan, prøver å la vær å tenke på det.

Etter at marerittet på scenen er over står jeg der og er helt ute av meg med en rød rose og et diplom i hånda. Jeg husker ærlig talt ikke hvordan det skjedde, men noen må jo ha gitt det til meg. Så løper jeg opp til hjørnet mitt der bildene henger, og svimmel, kvalm og skjelven og ringer Karina. Jeg følte meg direkte forferdelig og fant ut at jeg faktisk lider av ekstrem sceneskrekk. Etter å ha stått og dunket hodet i en murvegg i et par minutter er det pause og folk strømmer opp trappa. Jeg står i et hjørne og ser på de fremmede menneskene som kommenterer bildene mine til hverandre. “Sånne bilder der har broren min skikkelig mange av.” og “Uh, nice Photoshoppa de bildene der!” og “Jaizes, skjer med at hu Matilde Brann eller no har så mye bilder av teite dyr’a?” eller “Haha, dendrofil hestepølse!”. Hurra for meg liksom.

Fikk faktisk positive tilbakemeldinger av seks mennesker i løpet av hele kvelden, er fornøyd med det jeg, ettersom hu dama som leder hele UKM sa hva hun mente om bildene mine! Da ble jeg seriøst GLAD.

Så er dommens time kommet, og alle samles i kjelleren igjen. Selv står jeg og hakker tenner i frykt for å komme videre, og stenger verden totalt ute mens fyren med mikrofon står og ramser opp masse rare band-navn på engelsk. Så kommer en lengre setning, alt jeg husker er “Matilde Brandt”, “svarthvitt hestebilde”, “vise hele Oslo” og “fantastisk ung dyrefotograf”. Da ble det for mye for meg, og jeg bare falt sammen. Alle musklene i kroppen bare slapp taket og jeg lå et øyblikk kollapset på gulvet før jeg fort kom meg på beina igjen. Folk klappet, men ingen visste hvor jeg befant meg hen. Selv sto jeg der og visste ikke helt hva jeg tenkte. HJELP, jeg skal til Sentrum Scene HURRA jeg kom videre FAEN hvor er det noen jeg kan løpe og skrike det til!?

Jeg stormer opp trappa og ringer Tone ni ganger. Ikkeno svar. Så blir jeg gående rundt i noen minutter og da føler jeg meg direkte forlatt. Jeg har gått videre til fylkesmønstringen i UKM, og jeg har absolutt ingen å si det til. Det var bare en forferdelig følelse med tanke på alle som løp rundt og grein, klemte og gratulerte hverandre. Jeg går ut og kjører hodet ned i en snøhaug, og resultatet blir enda mere krøller. Så går jeg inn igjen og tar jeg ned bildene mine. Jeg sleper tingene mine ut på parkeringsplassen og ringer Tone en siste gang, og endelig svarer hun! Jeg er fremdeles i sjokktilstand og aner ikke om jeg skal hylgrine av skrekk eller juble av glede. Okei, hadde det ikke vært for at Tone hadde vært så jævlig sta da hun mot min vilje meldte meg på og TVANG meg til å stille opp hadde jeg faen ikke stått her og grått av glede!

Jeg er videre til fylkesmønstringen i Oslo med seks dyrebilder. Jeg har fått tre fotooppdrag, og to ordre; En om å sende inn bildene til National Geographic og en om å sende inn bildene til Dagbladet. Men fyfaen, hele Oslo, hele jævla Oslo skal se MINE bilder! Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg grein av glede, sjokk og forvirring, angst, skrekk og redsel. JEG ER FAEN MEG VIDERE I UKM!

Så henter pappa meg, han kom hjem fra Kina for bare et par timer siden, har savna han sykt, og vi dro hjem. Og gjett hva som ventet hjemme?! Verdens beste pappa har kjøpt ekte Converse, Abercrombie & Fitch genser til 2000, et nydelig, kinesisk perlekjede, EKTE perler, en kinesisk mynt og masse andre ting! Faen, jeg har verdens beste pappa!

Så, grunnen til at bloggen er noe sen og det at jeg har holdt litt kjeft om det, er fordi jeg fremdeles er i en lettere sjokktilstand. Ble ikke så mye bilder, men jeg hadde så mye annet å tenke på den kvelden, håper dere forstår! Uansett, TUSEN HJERTELIG TAKK, TONE DARRUD! :’D


Ødelagt ramme, dette er dømt til å mislykkes!


Obligatorisk buss-bilde.


Det ser ut som vi er kommet til rett sted, ja.


Jeg fikk stilig sak.


Vi henger opp bilder


Foto Matilde Brandt x 7


Bildene mine, det siste er på en annen vegg.


Tegningen han andre fyren stilte ut.


Deltaker


Min Kinesiske mynt!


Gensern, skoa og mynten :D

19 thoughts on “Jeg døde fem ganger under UKM.

  1. GRATTIS, Matilde :-D Det fortjente du!! Bildene dine er nydeliiiiige.. Spesielt det av Flash.. Hadde jeg vært Anki hadde jeg virkelig vært stolt over at et så nydelig bilde av hesten sin faktiskt kommer videre på UKM :O Men.. ja, til poenget! Nydeliiiig, som saaagt.. Du er proff, virkelig proff! I want your skills.. Jeg vil forresten ha Convers'a dine og. Řhm, jeg har jo seeelv, men dine er fra Kina x'D

  2. Gratulerer! Er litt deppa nå, så jeg har ikke mye å si. Graulerer iallfall, og kjempefine bilder.. :)

  3. Hei, matilde. Du var kjempeflink, ikke alle som hadde overlevd det der, altså. Og selv om du kollapset og klarte å drite deg ut må jeg bare si GRATULERER :D Bildene var kjempeflotte, og du fortjente virkelig å komme videre. Jeg blir foresten gjerne med til finalen :P Klem fra Vilde fra Sandefjord.

  4. GRATULERER SÅ… HIMLA MYE MATILDE! :-D
    Det var kjempe pene bilder du hadde stilt ut da! Hihi, jeg hadde også fått sjokk XD
    Og guud så morsomt det hadde vært og komme hjem til DEN overraskelsen :-D og atter en gang, GRATULERER! :-D

  5. Gratulerer så mye IGJEN Matilde! Det fortjente du virkelig! og jeg SA jo det kom tl å gå bra! Herreguuuuuuuuuuuuuud så kult! Blir spennende å se hvordan det går på neste utstilling da:) Men sende inn bildene til NGC!? DA bør du få godt betalt!

  6. GRATTIS MATHILDE :D jeg viste du ville klare det :) <3 Lykke til neste gang, du er kjempeflink, bare stol på deg selv så vinner du hele greia :P

  7. GRATULERER!!!! :D :D Serriøst! *målløs* >.< du er så ufattelig fliiink! Skjønner deg veldig godt når det gjelder scene skrekken… ehe.. den har jeg også slitt med -.-" nydelige bilder du hadde stilt ut! :) Og jeg blir gjerne med deg til finalen om jeg har mulighet, spessielt siden jeg var syk på fredag xP Må si jeg digga det bildet av Alfons du hadde gjort om til svart-hvitt :D kjempefint!! (det var jo SEFF alle bildene da) ^^

  8. national geographic?! er du seriøs? :D vi har jo alle sagt at du kommer til å bli stor, og: NATIONAL GEOGRAPHIC? ^^ du blir STOR STOR STOOOR! :'D digger bloggen din, bildene er nydelige, skoene er kule, mynten er rå og gensern, kan jeg få den? (a) :)

  9. Way to go, Matilde:D Jeg visste du kunne klare det! Detta går veien for fotograf Brandt:D

  10. Gratulerer så mye! :-D A happy ending, who is the start of something new. ;-)

  11. Gratulerer så mye!
    Du fortjener det virkelig!
    Du må sende inn bildene ja :)<3
    Gratulerer igjen!!!!
    Du kommer nok til å bli en sto fotograf, om du bare går inn for det ;)
    Du fortjente det virkeli!
    Gratulerer så masse igjen ;)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *