Skogalskap i Oslo

Denne dagen begynner med at jeg går og legger meg. Så sover jeg i fire timer, før jeg må slepe meg selv ut av senga. Klokka er rundt seks om morgenen, jeg er stuptrøtt. Det absolutt eneste som fikk meg til å stå opp, var tanken på at jeg står opp fordi jeg skal surre rundt i Oslo sammen med Tone i dag! Jeg virrer ned i kjelleren i halvsøvne for å hente et eller annet jeg kan ha på meg, og det er først nå jeg våkner skikkelig. Jeg sperrer opp øynene, og en halv meter unna hodet mitt henger Norges største monsteredderkopp og dingler! Jeg husker nesten ikke hva som skjedde. Plutselig bare lå jeg med hodet under puta, oppe på rommet mitt, i senga. Mennesker får superkrefter når de virkelig blir redde. Jeg har løpt dritfort fra kjelleren og opp tre etasjer. Jeg kan ikke huske sist jeg var så redd. Det er ihvertfall LENGE til neste gang jeg beveger meg ned der igjen.

En time senere sitter jeg på Oslo S med en håpløs og uleselig avis, sånn gammeldags, ikke nettavis liksom, og jeg kan ikke fatte og begripe poenget med å lage dem så store. De er jo helt og holdent umulige å holde fast, lese og bla i! Uansett. Jeg sitter da og venter på Tone, som er litt forsinket, da en sløv fyr kommer bort og spør om jeg har heroin. Ærlig talt. Ser det virkelig ut som jeg, en femten år gammel, blond velstelt jente fra Oslos mest snobbete øy, flyr rundt med heroin i lomma? NEI! Den stakkars mannen fikk en Paracet av meg istedet, funker visst bra mot mensensmerter, i tilfelle han skulle slite det. Omsider får

jeg vite mer nøyaktig hvor jeg skal møte Tone. Rådhuset. Jeg befinner meg på Oslo S og har null peil på i det hele tatt hvilken retning Rådhuset ligger. Greit, jeg har bodd i denne byen i 15 år, men herregud, det betyr faen ikke at jeg kjenner hele byen inn og ut! Såå jeg bare begynner å gå. Jeg går. Og går. Og går. Mens jeg trasker rundt i 20 cm med håpløst nysnø, angrer jeg noe grusomt på at jeg ikke tok med ski istedet for kamera. For hvert jævla skritt jeg tar, sklir jeg to tilbake, og det er et faens ork! Omsider skimter jeg rådhuset i det fjerne, der jeg endelig skal møte Tone. Men da jeg trasker bort til rådhustrappa, er det absolutt ingen Tone å se noensteder. Jeg ringer, og det viser seg at hun ikke er ved Rådhuset, men Stortinget! Hva i helvette ER Stortinget ?! Jeg rekker knapt tenke før jeg får en melding, nå befinner hun seg ved Tinghuset. Hva med å bestemme seg snart? Herregud. Jeg har absolutt ingen anelse om hvor Tinghuset ligger, men jeg må jo ta meg dit på et eller annet vis. Jeg ringer Tone, og for at hun ikke skal ende opp på slottet, legger jeg ikke på før jeg finner henne. Hvis hun beveger i den hastigheten der, vet man aldri når hun havner i Bergen. Jeg bestemmer meg for å spørre om veien.

“Unnskyld, vet du hvor Tinghuset er?”
“I’m sorry, what did you say?”

Og vi prøver igjen.

“Unnskyld, vet du hvor Tinghuset ligger?”
“Your dog?”

“Hei, kan du veien til Tinghuset?”
“Jeg gir faen.”

Det er SÅ… typisk meg å ha den typen uflaks. Herregud. Jeg får øye på en eldre dame, som ser intelligent og norsk ut.

“Hei, du vet ikke hvor Tinghuset ligger vel?”
“Jeg aner ikke! Kan du si meg veien til Karl Johan?”
“Uhm .. Du .. Står på Karl Johan.”

Hurra for mine smarte medborgere!

Etter tre mislykkede forsøk til, stopper jeg en yngre kvinne med barnevogn, hun gir meg en god veibeskrivelse og det viser seg at jeg ikke er mange meterne unna Tinghuset – og da forhåpentligvis også Tone. Jeg går rundt et hjørne, og der ser jeg Tone – tror jeg, eller. Det er tre av henne! Hun ser visst meg, og endelig fant vi hverandre! Det viser seg at jeg har gått i ring rundt hele Oslo Sentrum, og takk, det var dagens trim. Uansett. Vi treffer på damen med barnevogn igjen, og spør henne om veien. Jeg lurer på hva hun trodde om meg når den samme, forvirra høye jenta kommer og spør om veien for andre gang. Når vi endelig finner ut av hvor vi er, tusler vi ned til Noroff, vår fremtidige skole altså, og så gikk det endelig opp for Tone at man ikke går i Converse når det er ti minusgrader og en halvmeter snø ute. Så det vi skal gjøre i dag er å finne nye sko til Tone. Og det kan jeg love deg, det er virkelig lettere sagt enn gjort.

Vi var totalt inne i 8 skobutikker i Oslo sentrum. Tone prøvde 27 par sko og sammenlagt var vi inom 43 butikker. Det tok nøyaktig fire timer før vi fant sko til Tone. FIRE timer. Og jeg som trodde JEG var vanskelig å kjøpe sko til! Herregud! Vi endte da til slutt opp på Grensen Skomagasin, og Tone labber nå rundt med hovskjegg. Haha, neida. Men det var sånne digre, fluffy greier, de så skikkelig varme ut! MEN vi fant ihvertfall sko!

Nok sko. Jeg er dritt lei sko! Jeg har aldri sett så mange sko på en dag før i hele mitt liv! Så vi beveger oss nedover i byen igjen, og som vanlig klarer Tone på mystisk vis å dra meg inn på Bodymap. Der gikk vi i sirkler, før Tone ENDELIG fikk det for seg at hun skal kjøpe de hersens vingene hun har mast om at hun ikke har råd til i fem månder. Jeg mener fremdeles at det må være fryktelig upraktisk å gå rundt med vinger. Altså. Tenk deg da, du går inn på bussen og selvom bussen er tom så må du stå, for hvis du setter deg så herper du vingene? Dessuten tror jeg ikke det er så veldig lurt å prøve å fly med dem heller. Gah. Er det NOEN som har noen som helst anelse om HVA man kan bruke sånne vinger til ?! 0_0 For jeg begriper det bare ikke. Det bør jo være en grunn, de kosta jo faen meg nihundreognittini kroner 0_0

Ellers så sov jeg i en trapp i Oslos varmeste bygning, Tone fikk meg nesten til å spise, vi ble nesten påkjørt av en trikk, JEG kjøpte hårspray og sminkefjerner, tryna ved Oslo S og Tone brukte opp 2300 kroner .. JA, jeg sa 2300 kroner.

Så tusler vi bort til Oslo City, jeg får Tone inn på BIKBOK(!!!) før vi så finner ut at det kanskje er på tide å tenke på å komme seg hjem. Det går ingen busser til Lier for øyeblikket, så Tone må ta toget til Asker. Jeg er glad jeg bare tar en buss hjem fra sentrum jeg. Noen har dessuten glemt å lade mobilen sin, så vi bytter batteri. Jeg går nå rundt med batteriet til TONE DARRUDS mobil. Det er stort.

Så må jeg løpe for å rekke bussen, som jeg da ikke rakk, og bestemmer meg for å gå hjem. Til fots. Og det er et helvettes ork, for for skoa mine er glatte som fy, og for hver meter jeg går, sklir jeg to tilbake. Jeg bestemmer meg da for å TA AV MEG skoene, og gå barfot. Og det gjør jeg, og det var UTROLIG gøy! Jeg skled ikke i det hele tatt, og følte meg veldig lett. Var ikke kaldt i det hele tatt! Anbefales. Ble riktignok stoppet av fem bilister som lurte på om jeg følte meg helt bra, men altså halo. Det gjør jeg jo aldri.

Konklusjonen er at det har vært en kjempemorsom dag, og det MÅ… vi gjøre igjen!

Det hele begynte med at jeg gikk og la meg.

Fem timer senere sitter jeg på bussen.

Venting og febrilsk sms’ing

Dette er ruta jeg gikk for å finne Tone. Helt øverst i bildet er stedet jeg fant henne. Dårlig rettningssans? NEEEEEIDA.

Tone slår ned kamera mitt Å–

Faen. DEN ER OGSÅ… FOR LITEN !!!

Tone kjøper vinger

Pause XD

Jeg dro Tone inn på Bikbok. Daaaaaaakaj Tone!

Fordi Tone er skummel. Derfor.

Tone har på min Ugg! Og jeg har på Tones ene hårdott!

Hva skal man egentlig med sko? Jeg gikk helt hjem barfot!