Matilde Brandt på tynn is.

Jeg hater virkelig å stå opp om morgenen. Selv om klokka er halv åtte, og jeg vanligvis pleier å sitte og halvsove på skolen på denne tiden av døgnet, hjelper det lite når man ikke legger seg før halv to på natta fordi man bare MÅ… lese ut kapittelet i den ekstremt bra boka. Men i dag skal jeg ikke sitte og høre på en lærer som plaprer om nynorskens far, i dag er det nemlig vinteraktivitetsdag! Og jeg er på tynn is. Virkelig. For jeg, Matilde Brandt, skal stå på skøyter!

Med å stå på skøyter mener jeg da å stå oppreist. Altså, ikke ligge på isen og banne over at dette var sekstende gangen du tryna. Jeg skal stå på mine egne bein på mine egne skøyter på isen og skli bortover, det er det jeg skal.

Jeg surmuler meg opp av den deilige, varme senga og tusler inn på badet. Badet er kaldt. Jeg hater at badet er kaldt. Det at badet er kaldt er det verste jeg vet. Men i forhold til de atten kuldegradene som venter utenfor, er badet varmt. Men det er likevel for kaldt.

En halvtime senere småløper jeg nedover mot bussen. Jeg tror jeg har et par hundre alvorlige frostskader allerede. Jeg savner det kalde badet mitt! Og jeg angrer på at jeg gikk ut i jeans! Det eneste positive med kulda er at snart fryser nervecellene mine i hjel og jeg kjenner ingenting. Mens jeg venter på bussen, går alle tankene mine til stakkarene som døde da Titanic sank. Å fryse i hjel må være den verste måten en kan dø på. Jeg står skjelver og hakker tenner og tviler sterkt på om jeg vil overleve denne dagen uten å fryse i hjel da bussen endelig kommer.

På bussen sitter Synne, og ved neste holdeplass kommer MK på. Vel fremme i byen venter Anders og Fredrik. Vi surrer rundt i Østbanehallen der vi kjøper veldig viktige ting man må putte i kjeften minst en gang daglig. Altså, Anders og Fredrik går på febrilsk jakt etter snus, MK kjøper kaffe og jeg tyggis. Synne er det eneste som ikke er avhengig av noe. Synne er heldig.

Vi finner t-banen og jeg finner ut at Anders aldri ville overlevd som kjendis. Han TAKLER ikke at jeg prøver å dokumentere reisen og babler i vei om lov og folkeskikk. Samma faen, jeg tar bilder av dem jeg vil ta bilder av. Vi går av t-banen og havner på et veldig øde sted som visstnok kalles Majorstua. Eller som de sier på Majorstua; Majorstuen. Samma faen hvem sin stue det er, det er kaldt og øde. Da går det opp for oss at vi har gått oss vill.

Etter noen minutter med diskusjon finner vi ut at vi må bestemme oss, for Anders kommer til å fryse i hjel hvis vi blir stående stort lenger. Og jeg som trodde JEG klaget høylytt over småting! Vi tar t-banen til Majorstuen Sentrum eller hva jeg kan kalle det, der vi møter flere kjentfolk. De vet hvilken buss vi skal ta, og fem minutter senere løper vi ned skilt, krasjer i gamle damer og går på trynet i asfalten. Det hadde vært mest praktisk, sånn helsemessig, å gå. For bussen kjørte ikke før om fem minutter. Vi rakk bussen, og endelig er vi fremme ved skøytebanen.

En halvtime etterpå er jeg passe utslitt etter å ha sloss med en helvettes sta danseskøyte. Den jævla greia hadde vridd seg og det var et ork å få fiksa!
Så reiser jeg meg opp, ganske overrasket over at jeg klarer å stå oppreist. OPPÅ skøytene altså. Det gikk jo greit nok. Jeg gikk ikke i bakken en eneste gang (sjokkert) men jeg kunne nok trengt .. Ehm. LITT trening for å si det sånn. Vakla jo rundt som Bambi sjæl. Klamra meg jo fast i Synne, Fredrik og Karoline de første ti minuttene som en eller annen frustrert katt.
Etter hvert fikk jeg erfare at skøyter, det er direkte smertefult. Ikke bare er de trange, stive, harde og vonde i seg selv. Det er fryktelig kaldt også! Jeg hadde tjukke raggsokker, det hjalp ikke en dritt. Du aner ikke hvor deilig det var å komme tilbake i de gode, varme Uggsene igjen! Herregud. Så fant vi en diger snøhaug, der vi tok litt bilder, før vi så begynte å lete etter veien hjem. Noe lei busser og t-baner trasker jeg sliten og kald opp bakken mot huset. Selv om jeg er utslitt og iskald, har det vært en kjempemorsom dag!

Endelig!

Inne på bussen.

Hva skulle man gjort uten 7Eleven?

Fredrik, MK og Anders på T-banen

Lost på Majorstua. MK ringer etter hjelp! XD

Synne, Anders, Fredrik og MK fryser.

Nå blir Anders sur.

Kamera lever farlig. Matilde er ikke helt stødig.

Med skøyter er jeg 190 cm lav.

Matilde på skøyter

Karoline, Fatima, Synne og Matilde

Frikk og Fredrik på snøhaugen.

Dette ser ikke helt bra ut.

Dette er VIRKELIG ikke bra. Fredrik, ta han imot!

Jeg VISSTE dette ikke ville ende bra.

Legg spesielt merke til uttrykkene. Frikk banner og Fredrik holder på le seg ihjel.

Jeg tror Frikk døde. Fredrik ler.

Frikk råtnet bort, Synne, Anders og Matilde kommer inn i bildet.

Norsklærer, naturfaglærer og engelsklærer. De har en ting til felles: DE FORSTÅR IKKE BETYDNINGEN AV AKTIVITETSDAG.

Folk

Skøyte VS Ugg. UGG UGG UGG.

Lunsj

Kakao <3 Dagen er IKKE den samme uten.

Jeg er dritt lei rutetabeller idag.