Ja, jeg er gal.

Gal, galere, galest – Matilde Brandt. Og i denne bloggen ser du bilder av det sykeste jeg noensinne har gjort. Det er vel egentlig en eller annen form for selvmordforsøk når jeg tenker meg om. Å trygle Gud om å fryse ihjel. Jeg har ikke ord for hvor ekstremt og forjævlig VONDT det gjorde i føttene. Men jeg overlevde! Slapp fint unna frysedøden med opphovnede tær og hakkende tenner, fornøyd hest og en håndfull bra bilder.

Joda, idag er det søndag og tid for den store fotoshooten. Matilde iført tynn, hvit sommerkjole godt plassert på ryggen til Alfons i full gallopp gjennom snøen i sytten minus.

Vekkeklokka hyler klokka 08:00, jeg løper ned i stallen, slipper ut et stykk morgengretten Alfons, møkker, henter inn et stykk skitten og morgengretten Alfons, strigler ett stykk skitten og morgengretten Alfons, leier ett stykk morgengretten Alfons ut i hagen.

Jeg har på meg varmedress, og det er på tide å varme opp. Altså, det er jeg som skal varmes opp. Det er tross alt jeg som skal prøve å unngå alvorlige frostskader her, ikke hesten!

Maria stiller opp som trykke-på-knappen-person etter ekstremt strenge instrukser fra meg. Etter å ha valgt location, sjekket med lys, vinkler, stilt inn kameraet skikkelig og varmet opp både meg og hesten, er det på tide å hoppe i det. Eller, hoppe ut av varmedressen kan man jo si. Jeg vrenger av meg varmedressen og kjenner straks at kuldegrader ikke er noe å kødde med. Herregud. Jeg hopper opp på hesten, og lettere irritert iver verkende tær får jeg han fram i skritt. jeg følte meg litt naken der jeg satt, barfot og med hverken hjelm, ridebukse, sko eller chaps. Vi traver, og det var som å fly. Jeg følte meg noe overdrevent lett, og klamret meg fast i manen til Alfons. Så fløy vi over i gallopp, Alfons tok et par bukkesprang og jeg klamret meg fast i frykt for å falle i snøen. Perfect timing, Alfons! Jeg overlever sprellene til dyret, og vi fortsetter i full fart. Alfons flyr og jeg henger på. Det var herlig.

Etter fire runder i gallopp får jeg erfare hva smerte faktisk er. Jeg har aldri hatt så vondt noe sted før i hele mitt liv. Altså, når du sitter på en hest og gallopperer gjennom dypsnøen, visset du da at det spruper opp overdrevent mye snø og is på beina dine? Vel, det GJØR DET, og det gjør VONDT. Virkelig vondt. Kalde, våte føtter i full fart gjennom altfor mange kuldegrader er VONDT. Fyfaen sier jeg bare. Noen må man slippe ut litt aggressjon på, og jeg overdriver banninga en del når jeg er sur. Maria får virkelig høre, men kun slikt som; “Fyfaen Maria, dette ble jo dritbra! Jævlig bra jobba! Tusen takk! TA KAMERA DA!!!!!!!!!!!!” Ehe. Etter fotoshooten var det digg å klatre ned fra hesten, dra på seg joggebukse, fleecegenser og sokker og bare stå på varmedressen og prøve å gjennopplive de nedfrossende nervecellene som befant seg i føttene mine. Jeg står slik en stund mens Maria rir rundt på Stampe, ringer Tone og koser Alfons.

Så bærer det inn i huset for å få igjen varmen. Hestene får hver sin dott med høy å gomle på, mens jeg fornøyd blar igjennom resultatet av dagens selvmordsforsøk.

(Vet jeg ser litt rar ut på bildene, håret blåser jo bakover når det går så fort, og det var VELDIG kaldt så jeg ble noe rød i ansiktet, og når man da i tilegg må konsentrere seg ekstremt for å ikke falle av blir resultatet et noe mislykket ansikt. Sorry!)

På tide å varme opp!

Oppvarming og testing av lys

Oppvarming og testing av lys

Oppvarming og testing av lys

Og vi var igang.

Et bilde sier mer enn tusen ord, jeg overlater teksten til bildet.

Drømmebilde? Uhyes.

…

Kosing på død varmedress etter fotoshoot.

Matilde babler med Tone XD