Drammen med Tone

Våkner to minutter før vekkeklokka ringer igjen, og nå begynner det der og skremme meg. Har innebygd vekkellokke jeg jo for faen. Også er jeg blitt forkjøla. Derfor går hele morgenen med til å dusje, fikse seg og bekjempe en dum forkjølelse. Og jeg vinner over forkjøelsen! C-vitaminsjokk, te, Fishermans Friend, Doc og alt mulig annet som smaker dritt er heldigvis på min side. Så går man ned til bussen, står i duskregnet og venter. Ormøya er helt død. Lørdag morgen, ikke en sjel å se. Så kommer bussen. Syv minutter senere halvløper jeg gjennom Oslo sentrum for å finne et tog. Jeg har aldri tatt tog alene før, så dette kan jo bli interessant. Først må man finne ut HVOR man skal, og etter fire telefoner, en til Tone og tre til pappa så klarer jeg og mannen i billettluka å bli enige om at jeg skal til Drammen.

Og idet toget kommer og jeg går inn så finner jeg ut at jeg aldri kan ha vært inni et tog før. Sender meldinger som en gal for å ikke prøve å virke så fortapt inni det svære toget, ble ca 20 meldinger på ti minutter. Ehm ja. Nationaltheatret .. Asker .. Lier! *dra opp kamera* Mitt inntrykk av Lier er da et dystert, vått jorde med tåke på. Lier ser ut som et trist sted. Et par stasjoner etterpå er toget endelig framme. Jeg ringer Tone, får spørsmål om hvilken perrong jeg er på. “Eh .. Halv fire? Oi, nei, det var klokka det! Øh .. ER KLOKKA HALV FIRE? Ey, vent, det står 2 på en sånn greie .. Okei, hade!” Så begynner jeg å tusle bortover fordi nå står jeg igjen helt alene lengst vekk på den greia med vanskelig navn. Og opp fra en tunnel kommer endelig et folk jeg har sett før. Tone! Fremdeles i sjokk over at Drammen faktisk er et sted tusler vi over en bro og ned på et torg av noe slag. Der har de verdens minste Narvesen, masse duer og SNØ! Det vil si en skitten snøhaug. Klokka er rundt elleve på morran og vi kjøper hver vår Burn. Jeg bruker en HALVTIME på å få i meg den lille greia som jeg kunne drukket på ti sekunder om dene hadde inneholdt vann. Enda godt Tone er tålmodig. Det smakte dritt, det var rosa og det funka ikke engang! Ikkeno energi. Vi tar bilder av noen duer, en gretten måke, har kamerakrig (og Nikon taper IGJEN) før vi virrer ned til en elv, lang sjø, et hav eller hva pokker det er forno. Vann ihvertfall. Masse bilder av ender og andre fjærete skapninger.

Vi somler oss bortover en grusvei eller noe og jeg kommer med det utrolige spørsmålet “Hvor havner vi hvis vi går den veien?”. Også er det Tone med sine veldig logiske svar da. “Øh, der borte en plass.” Så ser vi en diger flokk med måker på den andre siden av vannet/dammen/drammen/elva/havet/sjøen whatever. Dit må vi jo ta bilder! Vi går langt bort, over en skitten bro og over på andre siden. Ned en bakke, over en plen med gress og siden jeg selvsagt har klart det kunststykket å glemme den digre gava jeg fikk lempa i hånda da vi møttes ved toget, må jeg løpe noen meter tilbake og hente den. Og så må man jo ta igjen Tone på et vis også. Beina som ikke helt vil samarbeid idag løøøper over gressplenene, og opp på haugen der Tone står. Så velter en EEEEENORM sky av flaksende vinger, skrik, hyl og fjær opp fra plassen nedenfor oss. Whops. JEG SKREMTE VEKK ABSOLUTT ALLE MÅ…KENE! Bra jobba, Matilde!

Såå går vi hele veien tilbake, skremmer flere måker, surrer, løper, finner noe spiselig, og SÅ… begynner jeg å bli hyper. Vi ser på bilder, jeg holder på å le meg ihjel av alt, og så henter pappa oss. Pappa og Tone i samme bil som meg. HUFF. Vi kjører Tone hjem, og jeg finner ut at Lier faktisk ikke er noe dystert jorde, det likner veldig på Trysil. Det er masse fjeller der, trær, skog, jorder, snø, små hus. Tar 200 bilder av Tranby fra bilen. Så er vi fremme ved Tones hus og det var litt rart på en måte. Vi lemper den tolv kilos tunge gaven ut av bilen, jeg tar et bilde av Tone og den, mystiske, tunge og ikke minst geniale gaven, sier hade og så kjører vi hjem. Kamera går i ett sett, dette her må dokumenteres. Vi kjører oss vill ved Liertoppen før vi endelig kommer oss ut i sivilisasjonen igjen. Ehe. Så sovner jeg! Helt utrolig. Sånn derre .. Drithyper til dåååing .. Zzz .. Vel hjemme begynner jeg å bli enda mere hyper, og ved middagen holder jeg virkelig på å le meg ihjel. Jeg har aldri sett meg selv så utadvent før og pappa lurer på om jeg har drukket Burn. Ehe, neeeeei, selvsagt ikke! Etter at vi har spist er det igjen opp på dataen. For å begynne på blogg, fikse med dagens bilder og ikke minst bable som en gal med Tone på MSN. Konklusjonen er at det må ha vært den morsomste dagen på så lenge jeg kan huske.

Dette har Matilde lært

– Drammen er et sted.

– Det er overdrevent mye broer i Drammen.

– Fuglene i Drammen er redd for Matilde.

– Det er en tragisk rekke med eldrehjem, sykehus, begravelsesbyrå og kirkegård i Drammen.

– Det bor monsteredderkopper i tunnelene i Drammen.

– Verdens minste Narvesen ligger i Drammen.

– De har blå juletrær i Drammen.

– Tranby er det samme som Trysil.

Vente på toget

SE! LIER! DET FINS!

Duer i Drammen

Burn med sen virkning

*latterkrampe*

Se og lær? XD Resultatet ble sykelig bra. x’|

Oss

Tone

Gakkgakk

Grønn gakkgakk

Gull gakkgakk

Gal gakkgakk

“Zoomen min er bedre enn din!”

Tone

Matilde fugleskremsel (A)

Tone

Tone i tunnel

.. og Matilde i et tre

Blader

Lier! “FJELL? Er det ikke her man har sånn .. hytte? Ser ut som Trysil jo!”

Tone og den 12 kilo tunge gaven